• Tett på: Kirsten Marie Myklebust
• Alder: 57
• Sivilstatus: To voksne barn, kjæreste
• Bor: Storhaug i Stavanger
• Stilling: Redaktør og daglig leder i Jærbladet
• Aktuell: Leder for Jærbladet som har 70-års jubileum i år og har fått nye eiere.

Det er tøffe tider i avisbransjen og store omstillinger. I Jærens egen lokalavis, Jærbladet, står erfarne Kirsten Marie Myklebust stødig ved roret.

Nå er det litt over ett år siden Kirsten kom fra jobben som avdelingsleder ved Sølvberget bibliotek i Stavanger og tok over redaktør-stolen i Jærbladet.  

Etter et langt liv i forskjellige redaksjoner fristet det å sette seg i nyhetsstrømmen igjen og være med på å utvikle et produkt som har betydning for mange, men som også har store utfordringer for tiden.

– Jeg er imponert over hvor sterkt Jærbladet står på Jæren, og det er jeg takknemlig for, smiler hun.

Kirsten påpeker at de har en stor oppgave foran seg. Lokalavisen skal være så relevant for leserne at antallet betalende abonnenter øker. Abonnentinntektene blir utrolig viktig fremover for å finansiere avis-virksomheten.

– Vår og andre mediers forretningsmodell har endret seg fra høye annonseinntekter til at vi må tilpasse oss til å leve av brukerinntektene i tillegg til lavere annonseinntekter, sier hun.

Erfaren journalist

 Journalistkarrieren til Kirsten startet litt tilfeldig.

– Jeg drømte aldri om å bli journalist. Det ble bare slik. Etter gymnaset var jeg litt skolelei og søkte meg inn på medielinjen til en folkehøgskole på Moelv. Praksis hadde jeg i Rogalands Avis. Det var fantastisk kjekt å jobbe der, så det ble starten.

Etter dette har Kirsten hatt flere ulike roller i lokale aviser. Først var hun journalist i RA der hun senere også ble redaksjonssjef og bekledde flere redaktørstillinger.  Hun har vært prosjektleder i kommunikasjonsavdelingen til Statoil, digitaliseringsredaktør i Stavanger Aftenblad og redaktør i Sandnesposten. Underveis har hun tatt utdanning i ledelse ved DH og BI.

– Hva kunne du tenke deg å bli om du ikke skulle drive med journalistikk?

– Lærer, kommer det kjapt og kontant.

Hagearbeid og yoga

En skulle tro at folk gjerne bosatte seg i byen for å slippe hagearbeid. Men det stemmer ikke for Kirsten sin del. Hagen rundt huset på Storhaug i Stavanger får flittig pleie. Her er det roser, stauder og busker. Et fint fjellbed er også etablert.

– Far var en hagemann. Vi har et lager av gamle smalfilmer i kjelleren med: Hagen 1972, Hagen 1973 osv. Vi barna sutret når vi måtte være med å luke. Men nå slapper jeg av med hagearbeid. I dette arbeidet finner jeg stillhet og ro.

I tillegg til hagearbeid liker Kirsten å lese bøker, lage mat, trene og å drive med yoga. Hver sommer reiser hun og mannen til Italia der en uke med yoga inngår i ferieoppholdet.

Men det er ikke bare yoga som trekker Kirsten til Italia. Hun har en egen kjærlighet til landet og byen Napoli «som har alt». Hver dag har hun en 10 minutters økt med Duolingo for å lære italiensk.

Sommeren 2016 gikk hun rundt i Napoli for å finne stedene i roman-serien Napoli-kvartetten av Elena Ferrantes. Siden Kirsten også er en god historieforteller hadde hun etterpå en runde på flere biblioteker der hun hadde en fortellerstund om turen og bøkene.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg har stort sett godt humør, får ting unna, er engasjert, disiplinert og har arvet stayerevne fra min mor. Og så tror jeg at jeg er flinkt til å lytte til folk og løfte dem fram.

– Noe spesielt du gleder deg til?

– Jeg gleder meg mest over gode hverdager. I min familie har vi levd tett på alvorlig sykdom og har lært oss at ingenting slår gode hverdager og at vi har mye å være glade for. Når det er sagt, klart jeg gleder meg til ferieturer og ikke minst en langhelg i London i slutten av februar med mine barn, nevø og tante. Datteren min studerte i England og vi har mange gode minner derfra.

Godt hjem hos nye eiere

Kirsten hadde nesten ikke rukket å bli skikkelig varm i redaktørstolen på Jæren før en stor hendelse inntok avislokalene. Etter 70 år med lokalt eierskap ble avisen solgt til Amedia, et konsern som nå eier 72 lokalaviser rundt om i landet.

– Hva betyr eierskiftet for dere?

– Det vet vi ikke helt ennå, men jeg er sikker på at vi får et godt «hjem». Amedia er opptatt av å skape gode lokalaviser.

Redaktøren tror de vil ha stor nytte av å være i et konsern når det gjelder den digitale utviklingen

– Vi vil få tilgang til flere digitale annonseløsninger og analysehjelp fra Amedia som gjør at vi kan styrke det digitale salget. Nye redaksjonelle systemer, effektive produksjonsprosesser, strømming av Bryne FK, Klepp og Nærbø håndball gjennom Norgesporten vil styrke oss, sier hun.

Vil nå nye lesere

– Er det noe spesielt du som redaktør ønsker å at dere skal skriver mer om?

– Vi må nå småbarnsforeldre i aldersgruppen 30-40 år bedre. Derfor må vi skrive mer om det som opptar de, for eksempel barnehage og skole. Det betyr ikke at vi skal dekke alle Lucia-feiringene, men det kan bety at vi skal skrive mer om innholdet i skolen.

Jærbladet har fått innovasjonsmidler fra Medietilsynet til å lage flere saker om breddeidrett denne våren. Dermed kan de frigjøre en journalist over en periode til å fordype seg i temaet. Disse sakene skal publiseres før sommeren.

Og så ønsker Kirsten at de skal skrive mer om miljø og klima. For eksempel; hvilke konsekvenser vil klima-avtalen som ble spikret i Polen få lokalt?

– Det er også mye spennende som skjer lokalt i næringslivet vi kan skrive om. Det må vi bli bedre å få fatt i.

Et mål er at de skal forsøke å nå de yngre leserne og tilflytterne til Jæren bedre. Papirutgaven er grei, den står fortsatt sterkt blant den eldre garden.

– Får du mye ris fra leserne?

– Vi får ris både for det vi gjør og det vi ikke gjør. Mange ønsker at vi skriver om dem, men vi klarer ikke å være med på alt folk spør om, sier Kirsten.

Hun setter pris på konstruktiv kritikk. At noen er uenig i vinklingen på saken som skrives, det er noe alle journalister må leve med.

Redaktøren tar selv et tak i redaksjonen, skriver saker og går vakter om nødvendig.

Ikke kapasitet til å dekke alt

Mange ønsker at avisa skal skrive om deres kulturarrangementer, anmeldelser og bokutgivelser.

– Vi har ikke kapasitet til å dekke alt. Dette er et område hvor vi må jobbe for å finne vår måte å dekke kulturlivet på Jæren på.

På hvert redaksjonsmøte åpner hun med å gå igjennom hvilke saker i nettavisen som blir mest lest og hvilke som har få lesere og hvilke saker som utløser nye abonnement. Dette er også en stor kulturendring for organisasjonen fordi journalistene også blir «selgere».

– Jeg liker å gjøre solide analyser. Vi må være gode på brukerinnsikt og produktutvikling slik at vi leverer gode produkter til lesere og annonsører. I fremtiden skal vi leve av brukerinntekter, derfor handler det om at vi må være relevante for folk og skrive saker som blir lest.

Det er en spennende og krevende jobb å være redaktør for en lokalavis. Men Kirsten trives godt. Favorittspalte i Jærbladet er jubilanten. Her kommer det fram gode historier og nye livsopplevelser – som gjerne betyr noe for andre.

Jærbladet har hatt nedgang i abonnenter de senere årene men stabiliserte opplaget i 2017 og har etter det hatt en liten vekst. Siden det har vært en betydelig befolkningstilvekst på Jæren de senere årene burde det være potensiale for vekst.

– Hvordan skal dere feire 70-års jubileet?

– Vi skal blant annet lage et kodekurs for foreldre og barn sammen med Jærmuseet. Det blir kult, smiler Kirsten.