Wiig gartneri på Orre har blitt et sted du tar med gjester til, gjerne kombinert med en avslappende og herlig tur på stranden.

– Skal det være en vaffel eller tomatsuppe av piccolotomater. Anne Wiig beklager ventingen og er samtidig på tilbudssiden da Næring på Jæren møter henne og samboeren Frode Ringsevjen i kafeen til Wiig gartneri ute ved jærkysten.

Her er det lyst og åpent, ryddig og rent. Blomster og småplanter blir komplettert av interiør-ting og hagemøbler.

– Egentlig så sa jeg at jeg aldri skulle ha hagemøbler. Men dersom jeg skulle ha det, skulle det være de beste, og da skulle det være Sundays som er delvis lokalprodusert. Og så fikk vi de, smiler Anne.

Hun er daglig leder for Wiig gartneri og styrer i tillegg gartneriutsalget. Frode har ansvaret for det tekniske og produksjonen. Egentlig er han forsker og skulle jobbet på forskningsstasjonen på Særheim. Men livet tok en annen vending da han fant Anne i gartneriet på Vik.

Fordi det er gjilt

Gartneriutsalget og blomster utgjør bare en brøkdel, 10-20 prosent av omsetningen til Wiig gartneri. Det har åpent fra slutten av mars til slutten av august. Produksjon av grønnsaker i de kjempestore drivhusene til Coop-kjeden er det som bærer virksomheten ved havgapet. Smakfulle piccolotomater er kanskje det de er mest kjent for.

– Vi driver med gartneriutsalget fordi det er gjilt. Ellers så hadde det aldri gått, sier Anne og forteller at hun leser alle magasiner hun kommer over om mat og interiør.

– Dette er ikke bare en jobb, det er noe jeg brenner for. Jeg sier til ungene at de kan jobbe med hva de vil, bare de brenner for det.

Anne var odelsjente, men hadde i utgangspunktet ikke lyst til å overta gården.

– Når vi søstrene var sinte på hverandre sendte vi odelen imellom oss, ler Anne som egentlig kunne tenkt seg å bli lærer.

En konsulent fikk henne imidlertid til å gå på gartnerilinjen i Grimstad. Det var «gal-gildt», så Anne fortsatte og tok videreutdanning ved landbrukshøgskolen på Ås. Der ble hun økonom med vekt på økonomi innen blomster- og grønnsaksproduksjon. I tillegg har hun en mastergrad i markedsføring.

Etter utdannelsen fikk hun kniven på strupen. Nå måtte hun komme hjem og overta, for nå ville faren, Kåre Wiig, ha hjelp.

Selger lokalprodusert mat

Selve gartneriutsalget startet de med i det små ved siden av storproduksjonen med grønnsaker. Det begynte med litt sommerblomster og julestjerner som de solgte til venner og kjente. Og så måtte de ha en plass der de handlende kunne sitte ned og få en kaffe og slå av en prat. Dermed oppstod tanken om en kafé. Siden bygget det på seg.

– Mange som kommer hit har kjørt et stykke. Da kan det være godt å sette seg ned og får seg en kopp kaffe eller noe å tygge på. Vi har kunder som kommer helt fra Haugesund til Kristiansand. Men de som kommer langveisfra er gjerne på tur til Jæren.

I 2014 reiv de hele gartneriutsalget og bygget en herlig åpen foajee som inneholder kafé og sittegrupper. Fra den kan du gå inn i en avdeling for potter, en for sommermøbler, et stort drivhus med sommerblomster og pluggplanter samt en avdeling med lokalproduserte matvarer, mye fra egen produksjon.

– Vi kunne godt hatt mer lokalproduserte matvarer som ikke finnes i butikkene. Det synes vi bare er kjekt. Det nye nå er at vi får inn rabarbrasaft fra Köhler Paviljongen, forteller Anne.

Hjemmelaget syltetøy

På vaffelen får jeg hjemmelaget solbærsyltetøy fra hagen på Vik.

– Vi bruker det vi har tilgjengelig. Tomatsuppa lager vi av piccolotomater som har blitt for modne til at vi kan sende de ut til butikkene. Jordbær plukker vi fra plantene som vi selger før de blir overmodne, forteller de.

Vi tar en tur rundt i gartneriutsalget.

På runden blir vi stoppet av en kunde som vil vite hvor mye drivhuset som står utenfor koster. Men det er ikke til salgs. Foreløpig selger de ikke drivhus.

– Det er veldig populært med drivhus for tiden. Så vi får se om vi kommer til å ta inn noen etterhvert, sier Frode.

Han forteller at nå planter folk helst blomstene i krukker. Det er kjekkest å få plantene opp fra bakken. Det gjør det lettere å stelle dem og de er ikke så utsatt for angrep fra brunsneglen.

Blomster du kan spise og bruke til pynt på kaker er også i vinden. Ellers så kommer det nye planteslag og nye farger hvert år.

Wiig gartneri har nå 80-90 årsverk og omsetter for rundt 130 millioner. Resultatet svinger mellom 2-10 millioner. Den store variasjonen kommer fordi en som gartneri er avhengig å lykkes med bekjempelsen av sykdom på plantene og skadedyr. Slår noe av dette uheldig ut, så går det raskt ut over resultatet.

– Vi bruker over fem millioner i året bare på nyttedyr som for eksempel humler, forteller Frode.

Hovedbildet: Anne Wiig brenner for gartneri og gartneri-utsalget. Det viser tydelig igjen og har gjort at gartneriet som ligger langt fra tettstedene har blitt et populært utfartssted.