Hilde Steen Helland har tatt permisjon fra skoleverket. Det siste året har hun jobbet hard for at Bryne skal ha en bryggeripub byen kan være stolte av.

• Navn: Hilde Steen Helland
• Alder: 47
• Bosted: Nærbø
• Sivilstand: Gift med Ola, 3 barn.
• Stilling: «Husmor» på Brix brygghus

Vi møter Hilde en gråkald vinterdag på Brix. Det blå vinterlyset siles gjennom store glassflater og møter varm teglstein og møbler i heltre. Det tidligere Aftenbladbygget i Storgata nærmest skinner i sin nye rolle som bryggeripub.

Bygget har blitt en perle i Storgata og lokker forbipasserende inn i en koselig og trivelig atmosfære til en meny med ærlig pubmat som får tennene til å løpe i vann. En egen signaturpølse ligger ofte på gjestenes tallerken.

– Vår tyske bryggerimester fant oppskriften i en 150 år gammel kokebok fra Köningsberg. Idsøe tok utfordringen og laget den til oss, forteller «husmor» på Brygghuset, Hilde Steen Helland.

Hun har tatt permisjon fra lærerjobben ved Varhaug ungdomsskole for å varte opp tørste og sultne jærbuer, en oppgave hun trives godt med.

Fikk byutviklingspris

Det er ikke bare spesiallaget pølse som er unikt på menyen. Hele 14 øl-typer brygges og serveres på stedet. Gjennom store glassvegger kan kundene følge produksjonen.

– Hvordan har Brix brygghus blitt tatt imot, synes du?

– At vi fikk Byutviklingsprisen viser at arbeidet vi har lagt ned blir lagt merke til og satt pris på. Det var utrolig kjekt å få den. Jeg er både stolt og ydmyk.

– Men finner folk veien hit?

– Helgene er vi kjempefornøyd med. Utfordringen er å få folk til å bruke oss i større deler av åpningstiden.

Hilde er sentral i arbeidet med å utvikle stedet til å være noe mer enn bare en pub og et spisested. Her har det vært historietimer, boklanseringer og små konserter.

– På Brix skal det være tilbud for alle, understreker hun og legger samtidig til at de er veldig glad og takknemlig for at familien har tro på prosjektet slik at de får økonomisk mulighet til å drive det fram.

Hilde har ikke glemt sine pedagogiske ferdigheter. I samarbeid med Dan Cato Olson, Brigt Skrettingland og ledergruppa på Brygghuset har hun utviklet Brix-skolen der ansatte må gjennom en kvalitetssikring på kunnskapsnivå slik at alle kundene skal få den samme gode servicen.

– Fortell litt om barndommen din?

– Jeg er en skikkelig stasjonsunge fra Nærbø og var med i rockeklubb, drev med drama, musikal og gammeldans. Etter gymnaset reiste jeg til Tyskland for å studere. Der ble jeg værende i fem år. Det var i den perioden jeg traff Ola. Vi bodde sammen i Bayern i et par år. Så bodde vi noen år i Oslo før vi flyttet hjem til Nærbø. Vi kunne jo ikke ha barn som snakket østlandsdialekt, smiler Hilde.

Hun er utdannet spesialpedagog og lærer. Fram til hun tok permisjon i fjor og begynte som husmor på Brix Brygghus hadde hun jobbet i 21 år i Hå-skolen.

– Jeg har bare permisjon. Jeg er pedagog i hjerte og trives godt sammen med folk. Men nå var det på tide med noe nytt.

– Beskriv deg selv med tre ord?

– Rettferdig, ærlig og sta.

– Har du noen forbilder?

– Jeg er fascinert av folk som kjemper for det de har tro på. For tiden kjemper søsteren min for Unge Spor og legger enormt mye tid ned i dette arbeidet. Hun er et forbilde for meg.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Brix Brygghus er ganske altoppslukende. Vi har jo kjøpt oss en livsstil. Men det er viktig å koble av og bruke tid på andre ting også. Det er der håndballen kommer inn. Jeg med i styret til håndballgruppa i Nærbø IL, og er leder for arrangementskomiteen for elitekampene. Minstemann spiller aktivt håndball på Nærbø sitt rekruttlag. Dette innebærer en del reising, for jeg prioriterer å få med meg det meste av kampene.

– Hva kobler du av med?

– Jeg er ganske rastløs. Å gå på jærstrendene og «bare være» gir en anledning til å rydde i hodet. Vi har en unik natur her på Jæren som jeg setter stor pris på. Ellers liker jeg å høre på lydbøker. Jeg kobler også av på min daglige vedlikeholds-runde på Jæren Sportssenter.

– Favorittmåltid?

– Søndagsfrokost med rundstykker, egg, bacon og appelsinsyltetøy og flere timer til neste avtale. Så har jeg en svigersønn som lager kjempegode burgere. De er også en favoritt, forteller Hilde og legger til at hver morgen får hun kaffe av mannen Ola. – Jeg er ikke god å ha med å gjøre før jeg har fått i meg en kopp kaffe, smiler hun.

– Hva er dine sterke sider?

– Jeg er målbevisst, sta og rett fram. Du får det du ser. Jeg har ingen skjult agenda. Jeg tar sjansen på å si det jeg mener.

– Hva er viktig for en leder, synes du?

– At han er tydelig, inkluderende og glad i jobben. Jeg tror ikke noen kan være en god leder uten at en er glad i det en holder på med.

– Når du har ferie, hvor går turen?

– Vi har oppdaget Kroatia. Dit reiser vi nesten hvert år. Her er det litt «laidback» og ikke noe jag. Ellers liker jeg å være på hytta i Lyngdal. Og så dra vi gjerne til Alpene om vinteren for å stå på ski.

– Noe sted du drømmer om å reise til?

– Jeg drømmer alltid om å reise hjem til Rothenburg i Tyskland. Middelalderbyen i Bayern er litt hjemme – det er noe som heter at hjemmet er der hjertet er. Det var i Rothenburg Ola og jeg ble voksne, og byen er en del av oss. Fortsatt holder vi kontakten med folk vi ble kjent med i tiden vi bodde der.

– Noe som gjør deg sint?

– Ubesluttsomhet. Egoisme. Folk som «svømmer innover».

– Er det noen sak du brenner for?

– Rettferdighet! I går så jeg en dokumentar om statlig økonomisk støtte til kristne organisasjoner, for eksempel Smiths venner og Jehovas Vitner. Det er jo ganske paradoksalt at staten først støtter disse gruppene med store summer, for senere å støtte avhopperne som har fått livene sine ødelagt innenfor disse faste og strenge reglene.

– Jeg brenner også for Storgata, at der skal være liv i gata. Og jeg er stolt av at vi i Brix har 32 mennesker på lønningslisten.

– Så brenner jeg for håndball-miljøet på Nærbø. Det er fantastisk å få være med på utviklingen av både bredde- og elite-håndball i bygda vår. Mange ildsjeler gjør en kjempejobb, og jeg kjenner meg ydmyk som får lov til å bidra med det jeg kan.

– Hva gjør deg lykkelig?

– At ungene våre setter pris på å være sammen selv om de nå har blitt store. Og så er jeg lykkelig når jeg setter meg ned i hallen på Nærbø og er klar for kamp. Når sangen vår «Himmelen æ blåe» spilles over anlegget, og jeg vet at komiteen min har gjort alt de kan for at 1500 tilskuere skal få en god opplevelse. Når guttene vinner er det en bonus.

– I tillegg er jeg lykkelig for at jeg fortsatt har venner som tar kontakt selv om jeg er mye opptatt.

– Noe du gleder deg til?

– Jeg er stort sett en gladjente og gleder meg til hver dag.