Jærstolen får nytt liv på Åna

Den tradisjonsrike Jærstolen ble produsert på Hjelmeland, men fikk navnet trolig fordi setene ble produsert av siv fra Jæren mellom 1900 – 1920. Nå er det et litt spesielt verksted på Jæren som gir slitte eksemplarer et nytt liv. Rundt 100 jærstoler slipper hvert år ut fra Åna fengsel i betydelig bedre stand enn da de ble tatt inn.

– Vi er avhengige av flinke innsatte når det gjelder hvor mange stoler vi klarer å ta imot til reparasjon. Akkurat nå er det bare en som arbeider med restaurering av setene på jærstolene. Da er det begrenset hvor mange stoler vi klarer å reparere. Tre andre som jobbet med jærstolen har nettopp sluppet ut, forteller verkstedsbetjent Rebekka Lerbrekk Gausland. Hun har blant annet ansvaret for restaureringen av jærstoler.

Både private og bedrifter leverer jærstoler til fornying på Åna. Den Norske Turistforeningen en stor kunde. På de fleste turistforeningshyttene står det slitesterke jærstoler.

– Mange har et spesielt forhold til jærstolen de har hjemme og vil gjerne beholde den. Da kan de komme her å få stolen fornyet om den er litt slakk i setet eller trenger full restaurering, sier Lerbrekk Gausland og legger til at det er mange som ikke vet om at de kan levere stolene inn til reparasjon på Åna.

En full overhaling på en jærstol koster 650 kroner. Skal en kun ha nytt flettet sete koster det 300 kroner. De tar 250 kroner for maling og 100 for liming. Levering av stolene skjer i vakta.

Siv til flettingen av sete får de gjennom stol-produsenten Aksel Hansson på Hjelmeland, som igjen importerer det fra Tyrkia. Når stolsete flettes må sivet være vått for at det skal stramme seg når det har tørket.

Dersom du vil levere inn en stol kan du ta kontakt via epost: ana.arbeidsdrift@kriminalomsorg.no eller på telefon 51 79 90 36.

Krokket fra Åna er håndlaget og er av en spesielt god kvalitet. Cirka 500 sett produseres årlig og er ikke nok til å mette behovet.

Klassisk krokketsett fra Åna

Verkstedet i Åna fengsel er også kjent for å produsere krokketsett av høy kvalitet. 500 sett blir produsert i året og alt gjøres for hånd. Kulene dreies før de males for hånd med flere malingsstrøk.

– Vi fikk en forespørsel fra en stor kjede om vi kunne levere et stort antall krokketsett til en rekke av butikkene deres. Det måtte vi si nei til for den bestillingen ble for stor. Nå får vi trolig til en avtale med noe mindre kvanta, forteller underverksmester Kjell Arne Gjesdal.

Han legger til at det er motiverende å se at folk får mestringsfølelse gjennom arbeidet her. Det er kjekt for de innsatte at Ånaproduktene har et godt rykte.

– Produktene vi lager er av høy kvalitet og vi har ikke fått en eneste klage. Alt vi lager får vi solgt ut og noen produkter det til og med ventetid på.

Edvin Berg har jobbet ved Åna kretsfengsel som lærer i tømmerfaget i 17 år. Bak han står svenneprøven til en av de innsatte.

Hagemøbler, stearinlys, barnemøbler, kurong er eksempler på andre produkter som lages på Åna. Fra det lille gartneriet selger de blomster til hagen.

– Hver vår har vi en salgsmesse på Åna der vi stiller ut utemøbler, pluss en god del andre produkter vi lager. Den er godt besøkt, og vi får solgt ut alt. Inntektene bruker vi på materialer og utstyr til produksjonen, forteller Gjesdal.

Dersom det er en innsatt med spesielle faglige ferdigheter, så vet verkstedet å legge til rette for at de kan få utnyttet det. For eksempel var det en innsatt som var flink på lakkering. Da tok de inn kjøkkenfronter til fornying.

Arne Andersen har ansvaret for avdeling som blant annet produserer hagemøbler som selges på vårmessa til fengselet. Bak verksmester Skjalg Undheim.

Ut i samfunnet igjen

– Det er kanskje mange som stusser på at forholdene i fengselet er så gode. Da er de ikke klar over hvor tungt det kan være å være isolert på et fengsel. De innsatte skal også ut i samfunnet igjen og vi skal gjøre de forbered på det, sier inspektør Leif Einar Øverland.

Han forteller at mange av de innsatte tar fagbrev innen en yrkesgren mens de er på Åna. Fagutdanningen er i tett samarbeid med Bryne videregående skole.

– Vi har et veldig godt samarbeid med skole, kommunen og bedrifter i nærheten, understreker Øverland.

Bildetekst hovedbilde: Rebekka Lerbrekk Gausland og Kjell Arne Gjesdal har ansvar for produksjonen i verkstedet der innsattes restaurering av jærstoler er et viktig innslag.

Verksmester Skjalg Undheim viser fram et sikkerhetsgjerde de innsatte har bygget selv. Det måtte de ha betalt fire ganger så mye for om de skulle hatt et firma til å bygge det.
Noen av de gamle bygningene til Åna fengsel.

OM ÅNA FENGSEL:

Åna fengsel ble bygget i 1915 og er et av landet største. Det har rundt 164 plasser for innsatte og 170 ansatte. Fengselet har lukket avdeling, en åpnere avdeling der innsatte kan få opplæring i praktiske fag og en åpen avdeling der de innsatte bor i hybelhus på området og gjerne jobber i en bedrift utenfor fengselet.

Fengsel-område er på cirka 3600 dekar. Rundt 1500 dekar er dyrka mark, resten er skog og utmarksbeite. Noe av jorda blir leid ut og noe driver fengselet selv.

Sammen med Bryne VGS tilbyr Åna fengsel fagbrevutdanning innenfor mer enn ti forskjellige fagområder: blant annet maler, tømrer, anleggsgartner, vei og anlegg og kurs som stillas-, truckfører- og maskinførerkurs.  De innsatte kan få praksisattest innen de fagområdene de har jobbet med.

I samarbeid med Prima Jæren har de 30 angusdyr på beite. Det er et ledd i et forskningsprosjekt for å utvikle verdens beste biff.

I samarbeid med Fylkeskommunens miljøvernavdeling og Hå kommune holder de på med å tilbakeføre et område til myr igjen og samtidig restaurere en gammel torvlåve. Dette område skal være åpent for allmennheten.

Vet du at kriminalomsorgen har blitt mer åpen? Nå kan du søke de opp på Facebook.

Åna fengsel sin eiendom er på cirka 3600 dekar.

Jærstolen: Fra Middelhavet til Ryfylke

Opprinnelig er stolen hverken fra Jæren eller Hjelmeland. Du må tilbake til Antikken og Middelhavet for å finne de første sporene etter jær-stolen. Setet ble laget av papyrus.

Rundt 1850 kom den til vårt distrikt og ble produsert på et par fabrikker i Hjelmeland.

Stolen har stort sett holdt på sin opprinnelige form trolig fordi at den først og fremst har vært en bruksstol og tidlig fant en form som var særlig hensiktsmessig, skriver Trond Gjerdi i boka Møbler fra Norge.

.