Ronny har Galloway som hobby

Nå er det 16 år siden Ronny Matnisdal importerte 15 dyr av Galloway-rasen fra Danmark. I dag beiter 60 dyr i det karrige heielandskapet på Høg-Jæren.

– Jeg kom over denne rasen ved en ren tilfeldighet. Det er kanskje den beste storferasen vi kan ha på det skrinne beite i dette området siden det er en av de storferasene som livnærer seg på mest variert flora. I tillegg tåler den godt de tøffe værforholdene som det av og til kan være her oppe.

– Sauene kan kun beite her om høsten på grunn av den giftige romegras-blomsten som finnes i floraen her, forteller Ronny Matnisdal.

Han er formann i Galloway-foreningen som opplever en økende interesse landet rundt og har nå 50 medlemmer. Foreningen er underlagt TYR, som er den landsomfattende medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter.

Stor etterspørsel

Nå finnes det rundt 350 kyr av rasen i Norge. 30 av dem beiter på Høg-Jæren. Med kalver, okser og kviger er det over 1000.

– Etterspørselen etter kvigekalver er større enn jeg klarer å produsere. Og det er salg av livdyr jeg tjener mest på, sier Matnisdal.

Ronny har mastergrad i offshorekonstruksjon. Da han jobbet på plattform i Nordsjøen kom ideen om å drive med dyr på hobbybasis når han var hjemme. I dag jobber han i Klepp kommune og kan se etter dyrene jevnlig.

– Forskriften krever at jeg ser etter dyrene to ganger i uka på beite. Men jeg er her oppe nesten daglig og ser til at de har det bra og holder seg innenfor gjerdet, smiler han.

Det er ikke fritt for at han trives sammen med dyrene i den spesielle naturen på Høg-Jæren. Når Næring på Jæren er på besøk, lyser lav høstsol opp det karrige landskapet. De gigantiske vindmøllene som er reist her forstyrrer idyllen.

I det karrige terrenget finner Galloway-dyrene mange forskjellige vekster de kan spise.

Rolig lynne og hardfør

Galloway-rasen stammer fra Skottland og er kjent for sitt rolige lynne. Den er en av verdens mest hardføre og nøysomme storferaser. Siden den ikke har horn (er naturlig kollet), er den lettere å håndtere.

Rasen har et hårlag som beskytter mot kulde og regn. Det består av et ytterlag med lange dekkhår som drenerer vekk nedbør. Under dette laget, nærmest huden, er det et tykt lag av tett underull til isolasjon. I en amerikansk undersøkelse om hårlagets evne til å motstå dårlig vær, toppet Galloway listen, kun slått av amerikansk bison.

Rasens gode evner til å gi slakteferdige dyr rett fra beite uten bruk av kraftfôr, det er en egenskap som verdsettes i stadig større grad av en mer bevist kjøpergruppe.

Galloway regnes som urkua og kan bli opptil 17 år. Matnisdal sin eldste runder 15 år. Galloway regnes også som stamfaren til Angus-rasen.

Mørt og fint marmorert kjøtt

På garden som foreldrene til Ronny eier er det 1600 mål utmark. Den består av mye stein og berg med små myrer innimellom.

Denne høsten deltar han på REKO-ringen for første gang med småpakninger av Galloway-kjøtt som er slaktet hos Nortura.

– Det var mange som bestilte kjøtt. Men jeg tjener lite på disse småpakningen. Håpet er at når flere får smaken på kjøttet, så vil de kanskje kjøpe mer i større forpakninger. Jeg selger helst en kvart kalv om gangen.

Kjøttet fra Galloway-rasen er marmorert og inneholder mer omega 3 enn vanlig storfekjøtt. I tillegg er Galloway-kjøttet fra Matnisdal sertifisert økologisk.

– Jeg har kunder som har kjøpt kjøtt av meg i over 10 år, forteller Ronny som nå har opprettet en egen Facebookside han selger kjøtt via.

Bildetekst hovedbilde: Ronny Matnisdal er formann i Galloway-foreningen som opplever en økende interesse i Norge.