Kristina Novica elsker å sy og drømmer ikke om å gjøre noe annet. Kanskje er nettopp det grunnen til suksessen for Kristinas systue i Jærhagen.

• Tett på: Kristina Novica
• Alder: 50
• Bosted: Kleppe
• Stilling: Daglig leder og eier av Kristinas Systue i Jærhagen.
• Sivilstatus: Gift, ett barn

Nå har det blitt litt over 10 år siden Kristina Novica pakket kofferten og dro fra Litauen til Norge. Mannen hadde fått jobbtilbud i bygg- og anleggsbransjen året før.

– Jeg hadde god jobb som skredder i Litauen og ingen planer om å flytte. Men på den tiden var det økonomisk vanskelig i landet og mannen min fikk god jobb i Norge. Familien må holde sammen, så da valgte jeg også å flytte, forteller hun.

Kristina fikk jobb i Sola systue hvor hun ble i fire år før hun startet for seg selv i Jærhagen.

– Vi bodde på Klepp og likte oss godt her. Jeg tenkte at det hadde vært kjekt å jobbe i nærheten og slippe å kjøre til Sola hver dag.

Naturterapeuten Kristina gikk til lurte på hver gang de møttes om hun ikke skulle starte opp for seg selv, og oppmuntret henne til å ta steget ut.

– Jeg var litt redd for å starte for meg selv. Men alle var positive, og jeg fikk hjelp over alt.

Gjennom Ingrid Roth i Jæren Produktutvikling og Skape fikk hun etablererveiledning og kurs. Odd Byberg i Klepp Næringsforening hjalp til med å finne lokale.

Kristina tømte sparekontoen og startet opp i det små med en eske sysaker.

– Jeg hadde regnet med at det ville bli veldig rolig i starten og hadde med meg bøker til å lese imens jeg ventet på kunder, smiler hun.

Men lesing i arbeidstiden skulle det ikke bli mye av. Den første kunden kom allerede før hun hadde åpnet dørene. Og det gikk kun 2-3 måneder før hun kunne ta ut lønn. Etter ni måneder måtte hun ansette en skredder til.

­– Det gikk mye lettere å starte opp for meg selv enn jeg hadde trodd.

I dag har hun fire ansatte. Alle er fra Øst-Europa.

– Det er et veldig stort ansvar og litt stress å ha fire ansatte. Men det er kjekt også, smiler Kristina.

Det er vanskelig å få tak i norske skreddere fordi faget har ligget langt nede i en tid med bruk- og kastmentalitet her i landet. Men nå virker det som om interessen for å bli skredder øker igjen.

Kristina har utvidet butikken en gang. Nå skal hun bare ominnrede litt for å gi bedre plass til brudene som skal tilpasse brudekjolen hos henne. Dermed forsvinner hyllene med strikkegarn.

– Vi har nå samarbeid med de fleste brudebutikkene. Så jeg tenker at bedriften ikke skal bli noe større, sier hun.

Hvordan var barndommen din?

– Min mor og far hadde gartneri og dyrket grønnsaker like utenfor hovedstaden Vilnius. Vi hadde også noen griser og kyr. Min mor sydde litt på si for slektninger og venner. Det er hennes fortjeneste at jeg lærte å sy. Fra jeg var 12 år måtte jeg sy mine egne klær.

Jeg var flink på skolen og likte å lese. Dette var under Sovjet-tiden så myndighetene bestemte at jeg skulle bli agronom. Men jeg likte ikke å jobbe med dyr, og sta som jeg var sluttet jeg helt å studere og fikk plass i et motehus som åpnet syskole. Her tok jeg fagbrev som skredder.

På fritiden likte jeg å lese og sy. 

Beskriv deg selv med tre ord?

– Nysgjerrig, positiv og utadvendt.

Noen personer du ser opp til?

– Senterleder i Jærhagen Siri Øksnevad. Jeg beundrer at hun klarer å rekke over og huske alt.

Hva gjør du på fritiden?

– Alle tre i familien har begynt på karate. Ellers så liker jeg å lese, gå turer i skogen og på fjellet, plukke sopp og lage mat sammen med sønnen min.

Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder?

– Å alltid ta ansvar overfor kunden for det de ansatte gjør.

Hvor går ferieturen?

– Til Syden. For eksempel Kreta eller Malta.

Er det et sted du drømmer om å dra?

– Tur til Nordkapp med Hurtigruten.

Hva kobler du av med?

– Musikk, lesing og karate.

Er det noen sak du brenner for?

– Nei, jeg er ikke politisk interessert. Jeg brenner for Jærhagen. Her er vi et veldig godt team.

Har du en spesiell drøm?

– Jeg lever ut drømmen nå. Her har jeg alt, så jeg er lykkelig nå.

Favorittmåltid?

– Oksesteik.

Hva gjør deg sint?

– Dumhet. For eksempel dumhet i trafikken. I Litauen er det mye av det. Der overlater jeg kjøringen til mannen min. Men jeg har blitt roligere med årene, smiler hun.

Hva er dine sterke sider?

– Jeg liker å prøve ut ting selv om det ser vanskelig ut.

Og svakeste?

– Jeg blir litt for lett stresset. Men det jobber jeg med.

Dersom du kunne gå tilbake i tid, hva ville du gjort annerledes?

– Jeg er der jeg skal være og ville ikke gjort noe annerledes. Jeg kjenner meg trygg og trives godt her i landet.