Ikke bare skuespill

Brigt Skrettingland er for tiden ivrig opptatt med å filme og redigere, blant annet episoder om næringslivet på Jæren. Men håpet om å få en skikkelig rolle i en storfilm, det lever fortsatt.

  • Tett på: Brigt Skrettingland
  • Alder: 36
  • Bosted: Bryne
  • Stilling: Filmprodusent/skuespiller
  • Sivilstatus: Kjæreste

– Jeg har blitt testet for ADHD, men resultatet var negativt.  Jeg har bare lopper i blodet, smiler Brigt Skrettingland.

Han er like engasjert som skjegget er viltert i sitt nye prosjekt – å skape serier, med folkelig appell, om oppussing, matproduksjon og næringslivet på Jæren. Med seg på laget har han fått de litt mer strukturerte markedskonsulentene i Lokomotiv Media som står bak magasinet Næring på Jæren. Episodene blir publisert på Facebook-sidene til magasinet.

– Vi har sett at jærbuen ønsker innhold som handler om deres region. Her er det så mye å være stolt av, så mye å ta tak i og vise fram. Nå begynner vi med fire forskjellige serier, så ser vi hva som blir mest interessant.

Skrettingland forteller at responsen har vært enorm. Det er mange som vil være med.

– Det er veldig kjekt å jobbe med dette. Det er helt rått. Og jeg må bare takke næringslivet for måten de har tatt imot det på. Så fortsetter vi bare å bygge prosjektet opp stein for stein.

Brigt er en skikkelig jærbu fra Varhaug og opplært til hardt arbeid på gard. Men han har i tillegg fått sin solide dose, og vel så det, fra den kreative skåla.

– Egentlig er jeg introvert. De sosiale greiene stresser meg. Men det er det ingen som tror det om meg siden jeg overkompenserer og gjøgler foran kamera og på scenen, sier Skrettingland.

Foto: Elisabeth Tønnesen.

Styrken er underholdning

Etter to år på salg og servicelinja begynte Skrettingland å jobbe hos Dalema, konsernet til Dag Leo Martinsen. Her har han bekledd nesten alle roller. Først på lageret, så kundeservice, IT og til slutt salg og markedsføring. På fritiden begynte skuespillergreiene å ta for mye tid så han sa opp den faste stillingen.

Men da han oppdaget at skuespiller i Norge i gjennomsnitt tjente 180 000 i året, fant han ut at det ikke var fremtiden å kun satse på det. Så begynte «drøsen» med Tom Weum og id-media. I dag er han alene om å drive firmaet. Jonny Engelsvoll som er kameramann leier han inn på frilansbasis.

– Styrken min er underholdning. Å lage reklamefilmer som er underholdende krever mer og er dyrere. Men en kan også oppleve å lykkes mye bedre enn bare å vise en bedriftspresentasjon. Dersom folk deler den på sosiale medier, har vi langt på vei lykkes.

Når vi stiller Brigt Skrettingland spørsmålet hva han regner seg selv som får han problemer med å svare. Men det må være noe i sammenheng med videoproduksjon og skuespiller. Kanskje flyter det litt inn i hverandre.

– Jeg har en agent i London som jobber for meg slik at jeg kommer på audition. Det er kjekt å vite at jeg har vært i nærheten av å få noen store roller selv om jeg ikke har noen skuespillerutdannelse, smiler han.

Foto: Ingeborg Skrudland.

– Fortell litt om din oppvekst?

– Jeg vokste opp på en gard på Varhaug og har deltatt mye i arbeidet på garden. Men jeg er yngst av to gutter og det var aldri tvil om hvem som skulle overta. Ellers så gikk det mye i fotball, Lego og data. Jeg var nok en datanerd og spilte mye rollespill på pc-en. Vi var en god kompisgjeng som fraktet pc-en på trillebår og hadde LAN hos hverandre, spiste pizzagrandiosa og drakk cola – bare avbrutt av å gå i fjoset.

– På fotball-laget ville jeg helst sitte på benken. Jeg var ferdig med fotball-karrieren tidlig. Men jeg er fascinert av det som ikke er helt A4, så da Matningsdal startet opp med fotball-lag ville jeg være med der. Jeg spilte spiss på Matningsdal i 2-3 år og i hodet mitt scoret jeg mange mål, ler Brigt.

– Etter ungdomsskolen gikk jeg på elektrofag på Tryggheim og gjorde det dårlig. En fornuftig lærer anbefalte meg å gå på den nyopprettede linja salg og service på Lundeneset vgs. Det passet meg bedre.

– Men jeg var nok en «kødd» på skolen. Skolesystemet passer ikke meg. Jeg lærer best på andre måter.

Foto: Matt Winkelmeyer – Getty Images.

– Hva jobbet mor og far med?

– Jeg kommer fra gard, så far jobbet på garden og mor var med, men hadde også periodevis andre jobber. Av far lærte jeg at hardt arbeid lønner seg og av mor lærte jeg å ha omsorg for alle.

– Tre ord som beskriver deg selv?

– Kreativ, positiv og litt kaos.

– Hva er dine sterke sider?

– Stor arbeidskapasitet, god til å finne historier folk setter pris på og tenker slik som Pippi: Det har jeg aldri gjort før – så det klarer jeg sikkert.

– Har du noen person du ser opp til?

– Det er så mange. Felles for de er at de arbeider hardt for å komme dit de er.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Gå fjellturer sammen med kjæresten, lage god mat og ligge på sofaen å se på fotball.

Foto: AVIA Produksjon.

– Favorittmåltid?

– Jeg har ikke noe favoritt-rett, men frokosten om lørdag og søndag med ro og god tid setter jeg stor pris på.

– Velg deg et annet yrke?

– Det kunne vært fint å for eksempel vært håndverker og hatt fast arbeidstid. Og så kunne jeg tenkt meg å være vernepleier, jobbe med mennesker, gjerne med mennesker som har psykiske utviklingshemninger.

– Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder?

– Å kunne forstå personligheter. Noen trenger detaljstyring for å føle trygghet, andre, slik som jeg, trenger frihet til å jobbe selvstendig.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Små ting. Bare det å få til det jeg holder på med. At kjæresten viser at hun er glad i meg. Kaffe og sjokolade på en fjelltopp. Eller det å lykkes med veldedighetskonserten vi arrangerer for Idas hjelpefond for gatebarn i Guatemala. I fjor fikk vi inn 180 000 på konserten. Da var jeg i lykkerus.

– Er det noen sak du brenner for?

– Mange. Vi har det så godt og glemmer at andre ikke har det. Jeg kan nevne Idas hjelpefond for gatebarn og Dina-stiftelsen for jentebarn som har blitt utsatt for seksuell vold.

– Noe du gleder deg til?

– Jeg gleder meg til livet blir normalt igjen for min egen del og for samfunnet. Og så håper jeg at vi har fått noe bra også utav denne tiden. Kanskje vil vi reise mindre, sette større pris på de som produserer mat her i landet og endre innstillingen vi har til noen yrker som vi har sett er viktige i denne tiden og som tidligere har hatt lav status.

Foto hovedbilde: Jone Klemo Øvrland.