En forskergruppe ved NIBIO, samt en gruppe av samarbeidspartnere innen jordbruk og fiskeoppdrett, har fått i oppgave å gjøre om husdyrgjødsel, fiskeslam og rester etter biogassproduksjon til organisk gjødsel som kan selges i inn- og utland.

– Kravene til spreieareal for husdyrgjødsel blir trolig strengere framover. Derfor er det viktig å finne bruksområder for husdyrgjødsel slik at vi kan opprettholde den produksjonen vi har i dag, forteller prosjektleder Arne Sæbø. Han er stasjonsleder og seniorforsker ved forskningssenteret på Særheim.

Nå står han som prosjektleder midt oppe i et 3-årig forskningsprosjekt som kan gi en bærekraftig løsning på utfordringen med slam fra settefiskproduksjon, restavfall fra biogassproduksjon og for bærekraftig bruk av husdyrgjødsel.

– Det er utrolig spennende og det er veldig stor interesse for dette prosjektet, forteller Sæbø.

Han har jobbet med temaet jord og gjødsling i forskjellige prosjekter, og har som spesielt interessefelt å forske på hvordan en kan redusere avtrykket av økt landbruksproduksjon på en bærekraftig måte.

Vil konkurrere med mineralgjødsel

Prosjektet som kalles MAFIGOLD startet opp i mars med å samle inn råstoff og lage nye blandinger. I høst vil forsøkene komme i gang på modellplanter av gress og korn i veksthus. Neste år skal de til med testfelt ute både i Norge og Vietnam.

Dersom de kan komme fram til en blanding som delvis kan erstatte mineralgjødsel, er de fornøyde.

– Først i prosjektet vil vi arbeide med metoder for av-salting, av-vanning og tørking av husdyrgjødsel og slam fra fiskeoppdrett. De tørre produktene vil vi bruke til utvikling av gjødselprodukter, jordforbedringsmidler og vekstmedier. Dernest skal vi arbeide med å optimalisere utnyttelsen av næringsstoffene i de resirkulerte produktene til forskjellige planteproduksjoner i jord og hagebruk. Til slutt skal prosjektet beregne netto utslipp av klimagasser fra prosessering, transport og bruk av produktene ved hjelp av livssyklusanalyser (LCA), presiserer Sæbø.

Lager pellets eller granulat

På Jæren har vi en stor husdyrproduksjon. Det gir for mye gjødsel. Og langs vestlandskysten er det store landanlegg for smoltoppdrett som gir mye fiskeslam. I tillegg er det ønske om at oppdrettsanlegg får lukkede mærer slik at avføring fra oppdrettsfisk og fôr som faller til bunnen kan bli tatt opp og ikke bare blir liggende å forurense havbunnen.

Et mål er også å lage biogass av 30 prosent av husdyrgjødselet. Her blir det store mengder reststoffer en må vite hva en kan gjøre med.

På Østlandet er det en stor produksjon av korn. Her er det et behov for mer organisk gjødsel. Også i andre land finnes det et slik behov. Dermed kan løsningen bli å lage pellets eller granulat av blandingen slik at det blir lett og frakte over store avstander.

Kan bety mye

Lykkes de med prosjektet vil det kunne gi:

1. Økt kunnskap og bedre løsninger for å øke resirkulering av nitrogen, fosfor og kalium, samt mikronæringsstoffer og organisk materiale for å forbedre jordkvalitet og bærekraft. Økt resirkulering burde føre til redusert tap av næringsstoffer og eutrofiering. 
2. Økt kunnskap, utvikling og implementering av retningslinjer og praktiske løsninger for å redusere utslipp spesielt av metan og lystgass. Ved bedre bruk av næringsstoffer, vil det være mindre behov for gjødsel, som vil føre til redusert utslipp av CO₂.
3. Økt konkurranseevne for bønder, som kan utnytte ressursene bedre og dermed øke avlinger og inntekter.
4. Mulighet for nye arbeidsplasser i bioøkonomien. Arbeidsplassene vil komme som følge av at større mengder biomasse skal håndteres og videreutvikles til høyverdiprodukter for sluttbrukeren.

16 millioner har Sæbø fått til prosjektet fra samarbeidspartnere, jordbruksavtalen og matfond.

<mellomtittel> Forskningsstasjonen er i vekst

For fire år siden hadde forskningsstasjonen 11 ansatte. I dag er antallet 20. Det har vært en stor økning i spennende prosjekter og stasjonen har nå seks forskere som kun jobber med veksthuskulturer. I tillegg har de 2-3 teknikere som driver forsøkene i veksthuset

I fjor kunne de åpne nytt veksthus til 20 millioner kroner. Det nye veksthuset skal blant annet vise hvordan man kan produsere mat i et lukket system, uten CO2 utslipp og kun med fornybar energi.

Bildetekst hovedbilde: Lykkes seniorforsker Arne Sæbø med sitt prosjekt kan granulat eller pellets laget av avfallet i husdyrproduksjon, fiskeoppdrett og biogassproduksjon konkurrere med mineralsk gjødsel og gi god næring til gras og korn. Dermed får en også nytte av tre potensielle forurensningskilder.