Siden 2015 er antall andelslandbruk femdoblet til 84 enheter i Norge. I bakken på Hadland ved Lye er tre generasjoner klar for våronna.
Sola smiler innover de sørvendte bakkene på Hadland den dagen Næring på Jæren er på besøk. Her, midt mellom store industrilandbruk har Torvald Hadland og Linda Wank skapt en liten oase, ja, kanskje bevart et lite stykke av gamle Jæren på en gård som ikke har mindre enn 450 automatisk fredete kulturminner.
Trolig har det blitt drevet gårdsbruk her i ualminnelige tider.
– Da jeg overtok garden i 2008 tenkte jeg at far ikke hadde fulgt med i tiden. Den siste marka som ble dyrket her var i 1955, da med steinbukk og hest. Det var mye å ta tak i. Men så våknet jeg opp og så verdien av det gammeldagse gårdsbruket, smiler Torvald.
Han valgte å ta vare på Hadland slik gården var, satse litt utradisjonelt og bruke gården som en læringsarena. Her har han et opplegg som kalles «Inn på tunet». Dette er arbeidstrening og et aktivitet- og velferdstilbud for skolelei ungdom, rusmisbrukere og andre. I tillegg har han 100 vinterforede sauer, teambuildinger og dagsbesøk for skoleklasser.
For tre år siden startet han opp med andelslandbruk som er en ny og populær trend i flere land. Rundt 30 andelshavere har vært med de to første sesongene. Nå er det klart for oppstart av den tredje.
– Jeg var akkurat i gang med å sortere frø til andelslandbruket da du ringte, sier han.
Sosialt og lærerikt
Vi slår oss ned i det øverste hjørnet av området som Torvald har satt av til andelslandbruket. Her har de reist en grillhytte. Fra hytta har en utsikt over hele andelsområdet, ja også helt ut til havet.
– Det er viktig å ha det sosialt når vi driver på med dette. Hadland skal være en god plass å komme til. Her skal alt gå litt saktere, understreker han.
Barnebarnet Emilie Marie Hadland, sammen med mor Ina Marie, går på skattejakt i andels-området etter grønnsaker som har overlevd vinteren. Det er spennende for en to-åring å smake på grønnsakene de finner.
– Dette er en fin måte å få barn til å like grønnsaker på, mener Torvald.
– Men er det lønnsomt for deg å drive på med andelslandbruk?
– Skulle jeg tjent penger på dette måtte jeg nok hatt rundt 100 andelshavere. Men jeg synes det er veldig kjekt og er ikke mer kravstor enn at det skal gå i pluss. Noe av det gildeste jeg ser er når det myldrer av folk i alle aldre i åkeren. Vi har mistet litt av det der at flere generasjoner arbeider sammen. Unger liker også å være til nytte. Det ser vi når vi har dugnader her.
Planter frukttrær i år
Området til andelslandbruket er på 2,5 mål. Det kan utvides om flere kommer til. De fleste andelshaverne er med i 2-3 år. Torvald styrer med det meste og organiserer dugnader. Andelshaverne kommer med innspill.
– Hvilke grønnsaker blir dyrker dere?
– Det er for eksempel grønnkål, rosenkål, hodekål, squash, gresskar, poteter og reddik. Nå har jeg også kjøpt inn noen frukttre vi skal plante. I år skal vi også så mais. I fjor prøvde vi å dyrke tomat på friland. Det gikk ikke så godt på grunn av mye regnvær.
Grønnsakene modnes på ulike tidspunkt. På en lukket Facebook-gruppe legger Torvald ut beskjed når det er tid for å komme å hente.
Det koster 2 600 kroner å bli andelshaver. I tillegg forplikter en seg til 12 timer med dugnad som er alt fra prikling av planter til luking.
– Vi gi rikdom til andre og kunnskap i å dyrke egen mat ved andelslandbruket. Som utdannet lærer så synes jeg garden er en god læringsarena, understreker Torvald.
2,5 mål er foreløpig avsatt til andelslandbruk på Hadland.
Bildetekst hovedbilde: Det er spennende for to-åringen Emilie Maria å gå på skattejakt i åkeren og finne grønnsaker som har overlevd vinteren sammen med mor Ina Maria og morfar Torvald Hadland.