Så raskt kan det gjøres dersom entusiasmen om teknologitårnet, nevnt som et av de smarteste byggene i verden, brer om seg i næringslivet på Jæren.

– Klikk, klikk, klikk, klikk.

Sivilarkitekt Peter Feltendal, får de fremmøtte journalistene til å trykke ivrig på foto-avtrekker’n og de andre møtedeltakerne til å gni seg i øynene.

Et 12 etasjes Soria-Moria slott stiger frem på skjermen. Fasaden er dekket med 520 gjennomsiktige solcelle-plater som skifter farge alt etter hvordan lyset treffer de.

– Wow. Kan dette bygges på Bryne?

Et nytt signalbygg. Et teknologisenter som kan tiltrekke seg spennende firmaer som former framtiden. Samspill mellom næringsliv og skole. Et høydepunkt i Hetlandskvartalet. Et bygg i verdensklasse på den tidligere trallfa-tomta, der spiren til robot-eventyret på Jæren vokste fram.

– Vi må posisjonere oss med tanke på fremtidens arbeidsplasser, sier næringssjef i Time, Reidar Hebnes.

Det var han som først trakk i jakkeermet til senior business manager, Svein Olavsen, i MIRIS under Nordic Edge Exp konferansen i Stavanger i fjor høst og fikk de spennende eiendomsutviklerne til Bryne.

Nå, når støvet fra Asplan Viak, et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer, sin mulighetsstudie har lagt seg, står bare mulighetene igjen. Og de må jærsk kapital eller andre gripe. Ellers blir det hele et luftslott.

Limtre og betong

Konstruksjonen av bygget i limtre og betong kan reises på like mange dager som det er etasjer. Fabrikkbygde element heises kjapt på plass og reduserer tiden med byggestøv og støy, forteller arkitekten, men med forbehold.

– Selve tårnkonstruksjonen vil kunne monteres på relativ kort tid om man bruker et prefabrikkert system, som for eksempel CREE. Men antall dager avhenger av størrelsen på etasjene, antall kraner, folk osv., sier han.

– Det er alt for tidlig å si noe om byggetid da dette avhenger av mange andre faktorer, grunnforhold, tekniske anlegg osv. Vi er ennå kun i mulighetsstudie-fasen.

– Hva er fordelene med å bruke både limtre og betong i konstruksjonen?

– Fordelen med en hybridkonstruksjon av betong og tre er at man bruker de beste egenskapene fra de to materialer. Treet tar trekk kreftene og betong tar trykk kreftene, på den måte kan man kraftig redusere mengden av betong samtidig med at man beholder fordelene som betongen gir i forhold til brannsikring, lyd og vekt for å stabilisere bygget. Man får også eksponert tre i etasjene, noe som har en positiv effekt på inneklima og trivsel.

Interiøret blir lyst og lett. Sollyset trenger gjennom solcellene. De lyse limtre-elementene skaper en spennende kontrast til betongen og gir lokalene et nordisk preg.

Om bygget blir et av de mest moderne i verden er det vanskelig å svare noe sikkert på.

– Bygget skal illustrere potensialet ved å tenke helhetlig omkring energi, materialer og form, hvor delene understøtter hverandre. Ved den synlige integrasjon av SPARK edge server, viser bygget også hvordan databehandling og automatisering fyller en stadig større del av hverdagen vår, sier Feltendal.

NB! Se eksempel her på CREE byggesystem, en etasje hver dag: https://www.youtube.com/watch?v=YRtmyF5DT40

Vil gi alt for å lykkes

– Men, hvor stor er sjansen for at det blir bygget? Vi spør eiendomsutvikler Svein Olavsen i MIRIS. Firmaet ønsker å gå inn som deleier i bygget og i tillegg drifte datasenteret som vil bli plassert i midten av det.

– Vi tror på dette, og vil gi alt for å lykkes.

– Hva kan stoppe prosjektet?

– Det er sikkert mange ting som kan stoppe et slikt prosjekt, men jeg har ikke fokus på det. Jeg har fokus på det motsatte. Hva vi må sikre for at dette kan gjennomføres.

– Hvem har ansvaret for å jobbe med mulige eiere og leietakere?

– Eierstrukturen jobber jeg sammen med styret i Jæren Teknologiforum for å finne. Det er sannsynlig at vi tar en rolle med tanke på å få på plass leietakere, men vi vil selvsagt trenge lokal hjelp fra aktører som Time kommune og Jærtek også.

Arnfinn Vigrestad, styreleder i Jæren teknologiforum, vil også bidra med å finne leietakere.

– Vi vil være selektive på hvem som skal inn som leietakere. Her snakker vi om fremtidens arbeidsplasser, sier han.

Og det er et tøft utsagn i et marked med mye ledig kontorplass.

Utrolige mengder energi

I dag finnes det 9 millioner datasentre verden over. Og det blir stadig flere. Industrien har allerede et CO2 utslipp tilsvarende flyindustrien, og innen 2025 vil 20 % av verdens energiforbruk bli konsumert av denne bransjen, skal vi tro Svein Olavsen.

Han og firmaet MIRIS mener at her finnes det store muligheter for å tenke grønt.

De ønsker, slik som på Bryne, å bygge mindre datasentre der maskinene kjøles ned med vann, som igjen føres ut i rør og gir varme til de omkringliggende bygg. Med seg på laget har de NOKIA til å bygge og utvikle dette.

Det vanlige i dag er at dataserverne kjøles ned av vifter som blåser varmen ut i luften. Dermed mister en energi en kunne gjenbrukt.

Datasenteret på Bryne vil kunne gi fjernvarme til skole, stadion og svømmehall. Men også dette fordrer store investeringer.

I tillegg er markedet for edge computing i sterk vekst. Det er databehandling som for eksempel brukes til dataspilling, førerløse busser, IoT*,

Ole Christian Braaten, senior manager strategic transformation I Nokia er klar med teknologien som kan brukes I datasenetet på Bryne.

– Det er forskjellige teknologier for å kjøle ned servere ved hjelp av væske. Vann leder varme 4000 ganger mye bedre enn luft. Vi har lenge hatt vannavkjølt datasenter for eksempel i Tampere i Finland. Der hentes det vann fra en nærliggende innsjø. Dette pumpes rundt i fjernvarmeanlegget i byen. «chilled door approach»

– Vi har også brukt en annen kjøleteknologi på våre basestasjoner som kalles «Cold Plate» teknikk. Se for eksempel denne bloggen for mer info: https://www.nokia.com/blog/nokia-5g-cool-and-green/

– Det finnes også andre teknologier som kan benyttes. For eksempel Immersive cooling.

 – Har dere testet teknikken dere ønsker å bruke på Bryne andre steder?

– Teknologien er testet ut andre steder eller sammen med partnere som vi vurderer å ta inn avhengig av tidslinje for ferdigstillelse av bygget og fordeler med de tekniske muligheter. Det kan også hende vi ender opp med en kombinasjon av teknikkene da det kan være mer optimalt for gjenbruken av varmen. Planen er å teste det ut før det installeres i det nye bygget.

 – Vil dere kun levere utstyret til datasenteret eller skal dere også drifte det?

– Vi ønsker å gjøre begge deler på en mest mulig bærekraftig måte.

FAKTA:

Edge Coputing: Begrepet edge computing eller direkte oversatt, databehandling på kanten, impliserer at prosesseringen skjer i utkanten av infrastrukturen, der dataene oppstår, i stedet for at de sendes den lange veien til datasentre eller til skyer for å behandles der. Smarte byer er et eksempel der prosesseringen med fordel kan flyttes til «the edge». Kilde: Computerworld.

Sikkerhet: Tradisjonelle datasenter bygges i fjellhaller o.l. blant annet på grunn av sikkerhet. Et edge computing datasenter skal ikke lagre data og behøver derfor ikke det samme sikkerhetsnivået.

IoT: Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet Internet of Things (IoT), er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data. Kilde: Wikipedia.

Solcelleplater: København Internasjonale skole er kledd med den type fasadeplater som produserer solenergi og som er tenkt brukt på teknologitårnet. Se hvordan det ble her: https://www.youtube.com/watch?v=DaHwaOAKtzk